"The good and the bad for talent relocation"

Tilgang på kloke hoder er avgjørende for næringslivet, og konkurransen om de beste talentene er stor mellom selskaper, byer og regioner over hele verden.
Hvordan kan Norge forbli konkurransedyktig i forhold til å tiltrekke seg internasjonale talenter, og hvordan får man de som kommer hit til å bli?  Det var temaet når Osleregionen og Oslo Business Region inviterte til "Talent Attraction Breakfast" 30. mars i Mesh sine lokaler i Oslo.
 

Norge taper kampen om de kloke hodene


Sondre Jahr Nygaard (Abelia) startet dagen med å presentere noen av resultatene fra Omstillingsbarometeret 2021. Barometeret måler hvor godt Norge gjør det i forhold til andre sammenlignbare land på omstillingsrelevante områder som humankapital, entreprenørskap, innovasjon og FoU, teknologi, digitalisering og nytt av året også bærekraft.

Resultatene gir grunn til bekymring. Rapporten sier blant annet: «Teknologi og digitalisering er driveren for fremtidens samfunn, innovasjon og konkurranseevne. For Norges del peker disse pilene gjennomgående feil vei. Vi mister topplassering på tilkoblingsmuligheter, og vi går tilbake på teknologi og digitalisering både i bedriftene og i befolkningen.  Omfanget av vår IKT-sektor gir fortsatt Norge en bunnplassering. Når vi vet at 80 prosent av produktivitetsøkningen skyldes IKT-sektoren, er dette urovekkende. Barometeret måler i år også investeringer i, og bruk av, muliggjørende teknologi.  Også her går Norge tilbake.  Fra å være i verdenstoppen til å rangere midt på treet. Kompetanse er avgjørende for å lykkes med omstilling. Norge har rangert dårlig på spisskompetanse over lengre tid, og vi er fortsatt helt nede på 22. plass. I tillegg taper vi den internasjonale kampen om de kloke hodene. Dette hemmer vår omstillingsevne og svekker norsk konkurransekraft»
 

Et utdatert regelverk


I løpet av formiddagen var man innom flere temaer relatert til hvordan Norge ønsker internasjonale talenter velkommen. Hvordan oppleves det faktisk å flytte til Norge og møte det norske byråkratiet? Hvilke praktiske utfordringer støter man på, og hvordan oppleves møtet med norsk kultur?

Én av diskusjonene tok for seg hvordan man i dag forvalter et regelverk som i sin tid ble opprettet og tilpasset norsk oljeindustri. Verden og behovene har endret seg, og regelverket fungerer ikke lenger etter intensjonen. Slik det er i dag forutsetter lovverket at man har en formell arbeidsgiver når man kommer til Norge. Faktum er at mange av talentene er gründere og entreprenører uten arbeidsgiver, og som av den grunn ikke får arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Dette er menneskelige ressurser som Norge sårt trenger, noe som underbygges av Omstilingsrapporten 2021 og som også ble bekreftet av Idar Kreutzer fra Finans Norge. Venstre har tatt denne problematikken på alvor og foreslått et «Gründer- og investorvisum». Forslaget ble behandlet i Stortinget denne uken, men ble i første omgang nedstemt.
 

Vi må framsnakke landet vårt


Internasjonale talenter delte erfaringer rundt hvordan de opplever møtet med Norge og norsk kultur, og ga tilhørerne interessante refleksjoner; blant annet en undring over nordmenns interesse for hvorfor man har valgt å komme til Norge, og da med en undertone om at Norge måtte være et dårlig valg... Jeg må med skam å melde erkjenne at jeg har stilt spørsmålet selv - om enn i beste mening.

Forventning og forutsetning om at alle må lære å snakke norsk ble også diskutert. Er ikke dette en utdatert problemstilling? Det er vel kanskje ikke nødvendig at alle snakker norsk? I veldig mange sammenhenger jobber man i og med internasjonale selskaper der forretningsspråket er engelsk. Språk burde derfor ikke være et hinder. Ofte handler det nok mer om bekvemmelighet enn om nødvendighet. Det er jo så mye enklere å ha den uformelle praten på norsk enn på engelsk - for oss nordmenn…
 
Med tanke på alle de oppgavene som må løses fremover, så trengs alle kloke hoder. Det er derfor viktig at vi legger til rette for internasjonal kompetansearbeidskraft i Norge.
Idar Kreutzer