Formueskattens påvirkning på utflytting

Vi er midt i omstillingens tid, hvor vi som nasjon beveger oss vekk fra en oljeavhengig økonomi. Her trengs det nye tanker og ideer som kan skape innovasjon og etablere nye virksomheter.

I april gikk Jonas Gahr Støre ut i E24 og presenterte Arbeiderpartiet sin nye linje i næringspolitikken. – Norsk næringsliv mangler kapital for å kunne utvikle ny næringsvirksomhet, sier han. Samtidig går partiet han leder til valg på å øke skattene i Norge. Blant annet skal formuesskatten økes fra dagens sats på 0,85% til 1,3%. Tar man med økte verdsettelsesrabatter og utbytteskatt vil formuesskatten nærmere fordobles. Høyresiden i norsk politikk mener dette vil være skadelig for tilgangen på kapital i Norge. Erna Solberg ønsker å redusere, ikke fjerne, formuesskatten på arbeidende kapital for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktig og oppfordre til private investeringer i Norge.

Formuesskatten har i mange år blitt heftig debattert. Det sies at forskjellene øker i Norge og formuesskatten blir ofte trukket frem som en måte å drive fordeling på og utjevne ulikhetene. På en annen side argumenter man for at formuesskatten blir en ekstra selskapsskatt og at den rammer næringslivet fremfor rike privatpersoner. Dette ettersom veldig mange har formuen bundet opp i selskaper. Som en følge av dette mener man at mange formuende velger å forlate landet for at selskapene deres igjen skal kunne bli konkurransedyktig.

Siden 2011 har antall formuende nordmenn som har flyttet fra Norge mer enn fordoblet seg. Den totale formuen til nordmenn i utlandet har steget med over 145% siden 2011, og 21% av den totale formuen blant Norges 400 rikeste befinner seg i dag utenfor norske skattemyndigheter sin rekkevidde.

NHHS Consulting – et studentdrevet konsulentselskap ved Norges Handelshøyskole (NHH) – har fått i oppdrag å kartlegge formuesskattens betydning for valget om utflytting, risiko for videre utflytting og eventuelle konsekvenser utflytting har for Norge. Rapporten er bestilt av oss i («aktuelle næringsforeningen») sammen med seks andre næringsforeninger i flere av landets største byer. Arbeidet har i hovedsak blitt gjort gjennom spørreundersøkelser til et utvalg formuende nordmenn. Her har over 120 formuende personer svart, og resultatene gir for første gang et innblikk i meningene til dem som faktisk kjenner på konsekvensene av formuesskatten.
Undersøkelsene viser at 44% prosent i høy grad vurderer utflytting med dagens formuesskatt, mens 34% svarer at de i liten grad vurderer utflytting. Dersom formuesskatten økes til det høyeste foreslåtte nivået på 1,3%, så sier 63% at de i høy grad vil vurdere utflytting, mens 27% svarer at de i liten grad vil vurdere utflytting.

Som vi ser er det allerede en merkverdig risiko for utflytting med dagens formuesskatt. Denne risikoen øker betraktelig dersom formuesskatten øker til 1,3% av formue på over 20 millioner. Risikoen øker også betydelig etter hvert som formuen blir større. Respondentene oppgir at formuesskatten i all hovedsak betjenes ved utbytte fra næringslivet, igjennom uttak av egenkapital, eller ved nedsalg av eierandeler i bedriftene.

I 2018 viste Kapitaltilgangsutvalget at det er en økende mangel på kapital i Norge og henviste til utflytting av privat kapital som en av årsakene. Med privat kapital forsvinner mange investeringer i det norske næringslivet. Fra NHHS Consulting sin undersøkelse kommer det frem at nordmenn som har utflyttet også har endret investeringsstrategi etter at de forlot Norge. Totale investeringer i norske virksomheter blant utvalget som faktisk har flyttet har siden utflyttingstidspunktet gått ned til 18% fra tidligere 25% av deres investeringer.

Vi er midt i omstillingens tid, hvor vi som nasjon beveger oss vekk fra en oljeavhengig økonomi. Her trengs det nye tanker og ideer som kan skape innovasjon og etablere nye virksomheter. En BI-analyse gjort av professor Amir Sasson viser at privat kapital står for 94% av emisjonskapitalen til mikrobedrifter, 92% av emisjonskapitalen til små bedrifter og 83% av emisjonskapitalen til mellomstore bedrifter. Det trengs privat kapital som er villig til å ta større risiko for å drive frem nye næringer i Norge.

Vi vil understreke at disse undersøkelsene er gjennomført med begrensede ressurser, men gitt det store antallet respondenter mener vi at utvalget er representativt. Likevel vil vi oppfordre andre til å gjennomføre mer dyptgående analyser slik av vi sammen kan lage god politikk.

Formueskattens påvirkning på utflytting

Del på sosiale medier