Home print

Tanker i førjulstiden..

Dagl. leder Wivi-Ann Bamrud

Vi er på vei mot julefri og dager med familie og venner. Noen skal til fjells, noen hjem til familien andre steder i landet, mens andre igjen skal nyte fridagene her i Kongsberg. Det er snart jul, byen har kledd seg i vinterskrud og snøen glitrer i skinnet fra månen.

Jeg har reflektert litt over det som skjer rundt oss om dagen.  Jeg tenker på avisoverskrifter, uttalelser og myter.  Om «de historieløses by» som bygger og raserer uten tanke for estetikk, vern og historie.  «Kranglefantenes by» som ikke en gang klarer å enes om hvor studentene skal bo.  «Den arrogante byen» så full av seg selv, helt og uten tanke for sitt omland og gode naboer.  «Den konservative, lukkede byen», med alle sine gutteklubber og kjennskap.  Jeg ser ikke den byen.

Jeg velger å se noe annet.  For jeg ser en by i utvikling.

Jeg ser våre mange medlemmer og toppledere bruke av sin travle tid til felleskapets og byens beste.  Og jeg møter politikere fra alle partier i posisjon og opposisjon som lytter, stiller opp og samarbeider.  Jeg ser at det satses på barn og unge gjennom at det stadig bygges og tas i bruk nye skolebygg, og jeg gleder meg til å se nye Vestsiden skole fylles opp av forventningsfulle elever og lærere.  Jeg ser den flotte høyskolen og fagskolen som sammen bidrar til at studentene får sitt faglige påfyll og samtidig gir gode betingelser for å ha et godt studentliv.  Jeg ser de bråkete fadderukestudentene raskt utvikle seg til å bli dyktige, ansvarsfulle og engasjerte studenter som vitaliserer byen vår gjennom arbeid, liv og røre.

Jeg ser bedrifter og ansatte som bidrar til å gi de som befinner seg i utenforskapet en bedre hverdag.  De bidrar med alt fra økonomisk støtte, praktisk hjelp, de deler ut sine produkter og tjenester til mennesker som trenger det mer enn et forbedret resultat på bunnlinjen.  Jeg ser en by som huser ledende industribedrifter som har overlevd generasjon etter generasjon nettopp fordi de har hatt mot, innovasjonskraft og vilje til endring.  Verdensledende teknologiselskaper kjemper seg meg styrke fremover i motvind.  De har alle bidratt til at vi har omskapt våre rike energiressurser til velferd for hele nasjonen.

Jeg ser byens befolkning som med hjerte og omsorg stilte opp på mange ulike måter da flyktningkrisen vokste frem.  «Refugees welcome to Kongeberg» var en av de som utpekte seg og åpnet armene for våre nye innbyggere selv om de var midlertidige.  Jeg ser fantastiske fargespill som representerer den åpne, mangfoldige byen vår og forteller oss hvor mye mer vi kan bli når vi omfavner forskjellighet og leter etter ressursene i hverandre.

Jeg ser en by som fostrer unge musikktalenter på løpende bånd i alle sjangere, former og nivåer.  De kommer fra kjellerleiligheter, kulturskolen eller fra noen av de mange andre smeltediglene som finnes i korps, band osv.

Jeg ser en by med godt samspill og dugnadsånd som løfter frem alt fra store festivaler til små utstillinger, til storslåtte planer om NM, EM, VM og til og med OL!  Like viktig er drømmene om flere idrettsarenaer.  Små som store.  Inne som ute, for proffe og amatører.  Samarbeidet og dugnadsånden gjør det hele mulig.  Jeg ser lidenskapen som får oss til å juble i glede og hulke i sorg når Skrimjentene eller Miners vinner eller taper.  Vi heier på alle de fantastiske idrettsprestasjonene fra Kongsbergutøvere som rundt om i hele verden presterer på vegne av sin hjemby i hopp, snowboard, langrenn eller andre idretter.

Klart vi går ikke lavmælte omkring og mumler i skjegget når byens fremtid og utforming skal besluttes. Vi elsker byen vår, og uenigheten vår er direkte og uten omsvøp. Alle som har ledet endringsprosesser har og lært seg at motstand får oss til å tenke oss bedre om. Dette er med på å sikre de beste beslutningene til slutt.  Jeg ser en by og en region full av kjærlighet, lidenskap og engasjement.
– og det håper jeg at du også ser….

God jul og godt nyttår til dere alle!